Prosjektet mitt tar tak i brystet/brystene som en slags besettelse, hovedsaklig i sein-kapitalistisk vestlig kultur. Denne fascinasjonen med brystet har røtter i historiske forhold.

Jeg har brukt ordet ”mapping” for å beskrive min framgangsmåte. Her kartlegges i overført betydning, både fordi brystets topografi reiser seg i landskapet, og fordi jeg legger fram et flatt skriftlig arbeid som en representasjon av et høyst multidimensjonelt objekt (for ikke å si organ). Kartografi en praksis som er historisk og kulturelt spesifikk – den gjenspeiler en kulturs interesser for territorium og eierskap. Sånn sett forsøker jeg også å kartlegge brystenes ulendte terreng for kanskje å kunne gjenerobre en flik av det som er blitt kalt “kvinnelighetens kronjuveler” (Marilyn Yalom).

Jeg har knyttet til meg forskjellige teoretiske modeller (Freud, de Beauvoir, Foucault, Butler og Bordo) som sier noe om kroppens forhold til vår identitet. Dette handler om hvordan vi på den ene siden opplever og føler kroppen som vår egen, knyttet til det subjektive: sanselig og egenartet – og hvordan vi på den andre siden har kropper som er objektiviserte: produserte, inskriberte og transformerte av forskjellige ytre (materielle, ideologiske, fysiologiske, sosiale) operasjoner. 

Konseptuelt sett, står brystet altså i en sone mellom indre mentale forestillinger og ytre kulturelle artikuleringer om/av kroppen. Kulturens effekter på kroppen, er selvsagt næret og forsterket av visuelle representasjoner av kroppen. Brystet er vel den delen av kvinnekroppen, etter ansiktet, som blir oftest avbildet på nett, i reklamer, i kunst, tabloidaviser osv. I hvilken grad er slike representasjoner med på å skape våre forestillinger om kvinnekroppen? Og hvilke kropper er det som blir dømt “uverdige” til å avbildes?

I Judith Butlers arbeid, tenkes den kjønnede kroppen som et stilisert produkt: et resultat av et nettverk av diskursive praksiser, så tett sammenklistret med kroppens materie i seg selv at det er umulig å skille det ene fra det andre. Kanskje derfor er det også vanskelig å forstå seg på disse brystene – og helt umulig å se for seg et ”rent objekt”, et ”helt autentisk kvinnebryst”. Og kanskje derfor er det blitt gjort så påfallende lite forskning på brystet innen kulturstudier og kjønnsforskning, til tross for at det innen disse feltene har vært mye forskning på kropp, kjønn og seksualitet de siste tyve årene. Men samtidig som det er viktig å kunne se hvordan bryst/kropp/kjønn/seksualitet er resultater av diskursiv praksis og produksjon, argumenterer jeg (via Susan Bordo) også for en mer materialistisk innfallsvinkel som respekterer den levende organismens teksturer og prosesser. Brystene har sin egen virkelighet, som knapt er blitt beskrevet.

For kvinnebevegelsene har bryster og amming vært ganske sentrale tema - fra Mary Woolstonecraft og Sojourner Truth, til 60-og 70-tallets BH-brennere, og dagens ukrainske bryst-demonstranter.